Erik Olsen arbeidet først på bergskriverkontoret i hjembygden, var så proviantskriver på Røros i 1863. Hadde deretter forskjellige kontor jobber til han 1.6.1869 overtok Charles Foss sitt atelier på Brattøra i Trondhjem (Meisterlins Gaard) etter å ha gått i lære hos han i 1882 (muligens allerede i 1879). Han kjøpte Søndre Gade 6 og flyttet atelieret dit i 1883. Fra 1920 var han i Olaf Trygvesøns Gade 21, og fra 1910 i Schultz Gade 7.
Erik Olsen var Domkirkens faste fotograf fra 1870 til ca. 1916/17. Butikken / atelieret ble drevet frem til 1917. En del av platene til Olsen ble i 1895 produsert som lysbilder (Magic Lantern) av F. Scarlett. Scarlett var leder for Cook´s Reisebureau i Norge og brukte bildene som turistreklame på sine reiser i utlandet. Noen av disse ble fargelagt av den engelske kunstmaler Acres i London. Blandt disse var noen fra Værdalsulykken i 1893. Bildene gikk dessverre tapt på Norwegische Reisebureau i Berlin i 1944.
Noen plater (antagelig sammen med platene etter Charles Foss), ble overlatt til Tronhjems Historiske Forening. Platene og protokollene eies nå av Gunnerusbiblioteket.
På Bergensutstillingen i 1898 stilte Erik Olsen ut "Fotografier, fra Visitkortformt til Legemstørrelse".
Erik Olsen var formann i Nordenfjeldske Fotografers Forening, ca. 1905/06, og ble æredsmedlem i 1913. Han var en ivrig skiløper langt opp i alderdommen.
"En af de Nordmænd som har spillet en bemerkelsesværdig Rolle i den norske Hotellverden i de sidste 30 Aar er Bergenseren Barclay-Meidell. I 1891 kjøbte Meidell, sammen med den kjente Turist, Bonnevie Angel, det gamle Hellands Hotel paa Gudvangen, og ombyggede og forbedrede det. Han drev baade Vikingnæs i Hardanger og Vikingvang, som Hellands Hotell blev omdøbt til. I 1896 solgte han Vikingvang Hotel til den nye Eier af Stalheim Hotel.
Under Meidells Ledelse af Vikingvang Hotel paagikk der en voldsom Stigning i Trafikken med "de flydende Hoteller", og der kunde flere Gange hver Uge expederes flere Hundrede Kjøretøier over Ruten Gudvangen-Stalheim-Voss-Eide, som krævede en aarvaagen og nøiagtig Administrasjon; men som lidt efter lidt blev ordnet saa systematisk at Maskineriet sjelden knirkede." (1)
Turistruten, Voss - Stalheim - Gudvangen, var i perioden 1860 - 1900 en av de mest besøkte områder i Norge. I perioden mellom 1892/97 har Meidell fått besøk av sønnen til den London baserte fotografen og forleggeren, Samuel E. Poulton (1819 - 1898).
(Den viktorianske fotografen var i sin tid en av englands pionerer innenfor fotografering og forlegger virksomhet. Han er mest kjent for serien "Poulton´s series" med engelske motiver. Foto av Samuel E. Poulton finnes i dag i de store fotografiske samlingene i England og USA).
Ut i fra det som finnes av tilgjengelige opplysninger om familien Poulton, kan det være Robert William Poulton som besøkte Norge på 1890-tallet. Han står oppført i familieoversikten som "Travelling photographer". Av det fotomateriale som finnes tilgjengelig fra Poulten sin norgestur, er først og fremst en viderføring av "Poulton`s series" med norske turistmotiver. Det finnes og en rekke Magic Lantern bilder og en del albumbilder fra denne turen.
Stalheim Hotel, 1890-tallet - Poulton series / Magic Lantern bilde
Samarbeidet mellom Meidell og Poulton & Son resulterte m.a. i turistsouvenirer og postkort som ble solgt i Meidell sin butikk.
Gudvangen Tourist Stores,
Photograps, Furs, Horns
etc., etc.
TURISTBILDER
I tillegg til Poulton sine bilder ble det solgt mange bilder av de store norske fotografene, som Marcus Selmer, Knudt Knudsen og Axel Lindahl. Strekningen Voss - Gudvangen var på slutten av 1800-tallet et av de mest fotograferte, malte og omtalte områder i Norge.
Etterspørselen etter bilder fra Norge var stor blant utflyttede Nordmenn. Mange av de mest kjente norske fotografene fikk sine bilder utgitt i Amerika, både som stereografi bilder og albumbilder. Disse ble solgt av dørselgere i de norske områdene.
Utgave: John Anderson Publishing, ca. 1890. Fotograf: Ukjent
Utgave: John Anderson Publishing, ca. 1890. Fotograf: Ukjent
Utgave: John Anderson Publishing, ca. 1890. Fotograf: Ukjent
"Vossevangen er ubetinget Midtpunktet for Reiselivet i det vestenfjeldske Norge. Byens Hoteller tilbyr alle de Bekvemmeligheder, en Reisende kan ønske sig. Naturen er venlig og indbydende, om den end ikke i Storartethed kan maale sig med, hvad andre vestenfjeldske Egne kan byde.
Ved at stige op til de høiere liggende gaarde paa begge Sider af Vangsvandet faaes smukke Udsigter over dette med dets Omgivelser og de tilstødende Fjelde. Af disse skal Lønehorgen (1391 Meter høi) være meget let at bestige.
Finneloftet, beliggende 1 Km. fra Vangens Kirke, er en høist interesant Træbygning fra Middelalderen. Den tilhører nu Foreningen til norske Fortidsmindesmærkers Bevaring. I Bygningen er udstillet en samling af ældre Klæder, Husgeraad o.l. fra Voss.
Af offentlige Pladse paa Vossevangen kan nævnes «Ludvig Holdbergs Plads», beliggende ved Præstegaardens Bolig eller mellem denne og Kirken. Herover skriver Haukenæs: «Naar man har tilladt sig at opkalde denne Plads efter vor Literaturs Fader, den udødelige Ludvig Holberg, saa har man hertil ikke saa liden Berettigelse, eftersom Digteren ved sit Ungdomsophold paa Voss, som huslærer og Hjælpepræst hos Præsten Wenwic !!!!!!, 1702-1703, hver Dag passerede Pladsen og stadig havde Udsigt derover fra sine Vinduer.
Pladsen er forresten ikke holdt i den Stand, at den med nogen videre Ære kan bære Navn efter denne Stormand i Aandens verden,
Navnet «Ludvig Holdbergs Plads» er af ny oprindelse; den tidligere Benævelse var Lighaugen, der fornemmelig andvendtes paa Pladsens nedre Del mellem Præstegaarden Foreningens Bygning. Navnet er ikke velklingende, men passede godt til tidligere Fæders Brug. Det var det sædvanlige i den Tid, før Voss blev forsynet med gode Veie, at Lig fra Gaardene omkring Vangsvandet førtes til sit sidste hvilested i Baad, bares fra Fjæren op paa Lighaugen, hvor Kisten blev sat paa Skamler, der hentedes ud fra Kirken, og blev staaende der, indtil Præsten viste sig. Da bares Kisten ud paa Kirkegaarden, men først en Tur rundt Kirken, før den nedsænkedes i Graven. Denne Rundbæring omkring Kirken affskaffedes af Prost Morten Münster, som døde i 1851. Det var ogsaa ham, som affskaffede Vågestuerne (Våkestue ?), hvis karakteristiske Skik bestod deri, at al Ungdom i Nabolaget skulde vaage turvis i Sørgehuset samt sidste Nat før Begravelseb komme sammen og trakteres med Øl – man kan tænke sig med hvilken Virkning!
Kunde Holbergs Plads fortælle os om, hvad som er hændt paa dens Jord, lige fra den Tid, da Olav den Helliges Vaabenrustede Mænd, jog de forsamlede Vosser ud i Vandet og gav dem Valget mellem at nedhugges eller at lade sig døbe, indtil vore Dage, bl.a. om den berømmelige Kalttule, som et par Aars Tid stod, dels med opspærret Gab, dels som en lumsk Fælde til at fange Børn i, saa vilde nok det blive en mærkelig historie."
VOSS - STALHEIM - GUDVANGEN
En fotografisk reise med Poulton & son, ca. 1892/94
Boken ble utgitt ut som en souvenir artikkel for salg i Meidells butikk i Gudvangen.
Billedbok fra reisen Voss - Gudvangen av Poulton & Son, ca. 1892
GUDVANGEN
Stalheim Hotel. Foto: J. Valentin, ca. 1890
Gudvangen. Foto J. Valentin, ca. 1890.
Efter at have steget ned den bratte Stalheimsklev befinder man sig i den Turistverdnen saa berømte Nærødal, som foregaaende Billede viser. Den prægtige Kjørevei følger Bunden af Dalen langs den stride Elv. De næsten lodrette Fjeldvægge paa begge Sider af Dalen er af en imponerende virkning. Ret som det er, overraskes man af en Rullen oppe i Fjeldsiden, der ligner Torden. Det er store Fjeldstykker, der rævner løs og falder ned i Dalen. Reisende, der havt sine hjem paa Sletteland og er uvant med at færdes i vilde Fjeldegne, føler sig ofte uhyggelig tilmode, naar de med en Gang kommer ned i denne trange Dal og kun ser Himlen som en smal Stribe over de flere Tusind Fod høre og steile Fjelde. Det er kun ved Middagstiden om Sommeren, at Solen fair Lov til at titte ned i Dalen.
Omtrent en norsk Mil fra Kleven kommer man ned til Gudvangen, der ligger ved en af Sognefjordens mange Arme, der heder Nærøfjorden. Denne Fjord stikker i Syd fra den egentlige Sognefjord. Paa Gudvangen er flere Butikker og nogle godt udstyrede Hoteller for de reisende. Nærværende Billede viser Dampskibsbryggen og er et af Nordre Bergenhus Amts Dampskibe, der opretholder en hyppig Postforbindelse med Bergen. Desuden ser vi Bunden af Nærøfjorden, omgivet af 3000 Fod høre Fjelde.
Nærøfjorden er af de mest befærdede Dele af Sognefjorden. Mængder af Turister kommer fra Voss over Stalheim og fortsætter med Dampskib enten til Bergen eller til Lærdalsøren, hvorfra Turen videre gaar over Fillefjeld til Østlandet. De store engelske Turistdampere undlader aldrig at tage Turen ind til Gudvangen, hvor de henligger nogle Dage, til de Reisende har besøgt Stalheim og seet sig mæt af den storartede Natur.
Hermed er vi komme til Sogn, et af de interesanteste Strøg i Norge. Sogningerne er et energisk Folkefærd. De er resolute i al sin Færd. De elsker sit Sogn og er saa patriotiske, at de ikke vil bytte sin Hjemstavn for noget andet Sted i Verden, Deres Dialekt er haard som den Natur, der omgiver dem, og er en af de viktigste Hovedgrene af det gamle Norske Sprog. Den store Turiststrøm, der paa saa mange Steder affejer Eiendommeligheder hos Folket, har ikke formaaet at forandre Sogningerne.
Det er, som en Forfatter har sagt, at hvor i Verden man sætter en Sogning, saa er og bliver han dog Sogning.
FRÅ VOSSEVANGEN TIL GUDVANGEN 1890
Noen Photochrom bilder hentet fra Library of Congress.
Photochrom Prints
Contains almost 6,000 views of Europe and the Middle East and 500 views of North America. Published primarily from the 1890s to 1910s, these prints were created by the Photoglob Company in Zürich, Switzerland, and the Detroit Publishing Company in Michigan. The richly colored images look like photographs but are actually ink-based photolithographs, usually 6.5 x 9 inches. Like postcards, the photochroms feature subjects...
* Contributor: Photoglob Co. - Detroit Publishing Co.
* Date: 1890
Musikk:
Kevin MacLeod
Airport Lounge
YouTube Audio Library
---------------
POSTKORT, Poulton & Son
Det første kjente norske postkort med bilde er poststemplet i 1887. Av Meidell / Polulton sine postkort er det eldste stemplet 6.7.1894. Dette viser noe om hotell mannen Meidel sin kunnskap om turisme generelt, og om den enkelte turist sitt ønsker om fotografiske minner fra en rundtur i Norge. Meidell / Poulton sine postkort fra Sogn hører i dag til de tidligste norske postkort.
I min samling er det fire postkort fra Indre Sogn. Tre fra Gudvangen med stempel og ett ubrukt fra Fjærland. Alle kortene har ulik layout og noe avvikende tekst, farge og bilde. Dette kan ha sammenheng med flere opplag av kortene. Alle kortene er trykket med "ti års" varighet.
Nils Olsson Reppen ble født på gården Reppen i Sogndal. Gift første gang med Synneva Pedersdotter (1857 – 1931), og andre gangen med Eli Jonsdottir Elvagieng (1878 – 1945). Reppen emigrerte til Amerika første gang den 13.juni 1882. Der arbeidet han som fotografi Browns Valley, Minnesota i 1880- årene. Et udatert visittkort portrett med firma adresse Morris, Minnesota, er kjent fra denne tiden.
Reppen returnerte til Norge, usikkert når, for så å reise tilbake til Amerika igjen. Han var tilbake i Norge igjen den 13. September 1895 og etablerte seg som fotograf i det som ble kalt ”Tårnhuset” i Sogndalsfjøra. Ved folketellingen i 1900 er han registrert som fotograf. Han står videre oppført som fraskilt med en datter i huset.
I 1965 brandt Tårnhuset ned til grunnen og det meste av Reppen sine glassplater gikk tapt i brannen. I dag har Fylkesarkivet i Sogn og Fjordane 424 foto som er tatt av Reppen. De fleste av disse er glassplater. I samlingen, som i hovedsak består av foto fra Sog og Fjordane, inneholder den og enkelte bilder fra Trøndelag, Minnesota og Dakota. Flertallet av fotografiene er stereofoto.
Det er trolig at det er i Amerika Reppen har lært seg fotografering. Vi finner han oppført i oversikten over aktive fotografer i Minnesota på 1800 tallet, med følgende informasjon:
DIRECTORY OF PHOTOGRAPHER
Reppen, N. O.
Locations: Minnesota
Adress: Broadway, Browns Valley, Minnesota
Dates of operation: 1884
Decades Worked in Minnesota: 1880s
I løpet av sitt første, eller andre opphold i Amerika har Reppen trolig kommet i kontakt med E. J Anderson. Han står oppført som (principal), leder for Viking View Company og ble Reppen sin samarbeidspartner/utgiver i Amerika. I perioden frem mot 1900-tallet fotograferte Reppen mange lokale stereobilder fra Sogn. Bildene ble solgt i Amerika av Viking View Company til de mange utvandrede sogninger i Amerika. Bare fra Sogn utvandret det 32 048 personer i perioden 1866-1915.
Reppen var en svært dyktig fotograf. Han klarte å utnytte stereofotoet sin dybde maksimalt, der kontrasten mellom menneske og naturen kom til sin rett. Som sogning viser Reppen ofte det storslåtte i naturen, der mennesket ofte plasseres i forgrunnen av bildet så dybden i bildet blir maksimal. Reppen sine bilder tar oss, som betraktere med på en reise i det storslåtte, det karrige og det ville - eller som det heter – "landskapet i Sogn".
I min samling finnes det to ulike utgaver av Reppen sine stereobilder.
Serie 1. Utgaven som trolig må være produsert av Reppen selv - datering ca. 1890
17. mai fest i Sogndal (No. 602)
Serie 2. Utgave som er produsert av Viking View Company - datering 1902,
276. Lärdalsøren, Hesteutstilling, Sogn (Sikker Reppen)
Viking View Company
Principal: Anderson, E. J.
Locations:
Address: 802 Sykes Block, Minneapolis, Minnesota
Dates of operation: 1905
Address: 300 Cedar Avenue, Minneapolis, Minnesota
Dates of operation: 1906
Decades Worked in Minnesota: 1900s
Særpreg med Reppen sine egenproduserte stereobilder: Reppen sine originale bilder i serie 1, er bilder som er større enn det som var vanlig standard for stereobilder på 1890-tallet. Bildene er svakt buede bilder som måler 10x17,5 – alle med håndskrevet tekst på baksiden. Vanlig amerikansk standard for denne type bilder, var buede bilder med en størrelse på 8,8 x 17,5.
Fotograf Nils O. Reppen (1856 - 19259 foto: Ukjent)
Serie 1
Nærødalen l fra Stalheimskleven
Gudvangen (Sikker Reppen)
Underdal (Sikker Reppen)
Underdal - Utsnitt
Rjoanafossen (med den gamle veien) Flomsdal (Sannsynlig Reppen)
Floms Kirke (Sannsynlig Reppen)
Fretheim (Sannsynlig Reppen)
Aurlandsvangen fra Ohnstad (Sikker Reppen)
Aurlandsvangen fra Dækkene (Sikker Reppen)
Aurlandsdalen (fra Fetadn) (Sikker Reppen)
Bøijumsbræ, Fjærland Sogn (Sannsynlig Reppen)
Døsen, Lyster (Sannsynlig Reppen)
(Ved et nærmere studie kan en se at sprekken i det venstre bildet er i det originale glasset bildet er kopiert fra.)
Brudevielse i Stedje kirke (Sikker Reppen)
Gjededrift igjennem Sogndalsfæren (Sikker Reppen)
Sogndal fra Eggebjerget (Sannsynlig Reppen)
17. mai fest i Sogndal (No. 602) (Sannsynlig Reppen)
Sognegjenter i Nationaldragt i Sogn (Sannsynlig Reppen)
Hanehaug og Huseby, Lekanger (No. 648) (Sannsynlig Reppen)
Bryllup i ? kirke (Sannsynlig Reppen)
REPPEN OG VIKING VIEW COMPANY
Viking View Company
Principal: E J Anderson
Locations:
Adress: 802 Sykes Block, Minneapolis, Minnesota
Date of operation: 1905
Adress: 300 Cedar Avenue, Minneapolis, Minnesota
Date of operation: 1906
Decades worked in Minnesota: 1900s
Ut over informasjonen ovenfor finnes det lite informasjon om "Viking View" sin virksomhet. Et nærliggende spørsmål er om E. J. Anderson som står oppført som Principal på bildene fra Viking View Company, er i slekt med forleggeren John Anderson.
John Anderson startet avisen Skandinaven og Skandinavens Boghandel på 1860-tallet i Minnesota. Ved siden av trykkeri, avisdrift og oversettelse av bøker, produserte han utgaver av norske stereobilder fra 1860-tallet og fremover.
Det har ikke vært mulig å finne en samlet katalog over Viking View Company sin produksjon. Jeg har derfor ikke, i denne oversikten, tatt med bilder fra andre områder i Norge som er produsert av Viking View Company.
I mitt arkiv over Reppen sine originale foto, og foto som er produsert av Viking View Company, er det en del bilder som finnes i begge utgavene. Disse er markert som "sikker Reppen". Alle bildene er sjekket med offentlige arkiv så langt det har latt seg gjøre.
( Serie 2 - VIKING VIEW COMPANY - ca. 1902)
63. Svartejuvet ved Borgunds kirke i Lärdal, Sogn (Sikker Reppen)
75. Vindhellen i Lärdal, Sogn (Sannsynlig Reppen)
278. Hesteudstilling ved kirken i Lärdalsøren, Sogn (Sikker - Reppen)
280. Kirken i Lärdalsøren invendig, Sogn (Sannsynlig Reppen)
276. Lärdalsøren, Hesteutstilling, Sogn (Sikker Reppen)
Uten navn / Årdal, Sogn (Sikker - Reppen)
Flomsdalen op mod Gravehalsen, Sogn (Usikker)
236. Underdal, Sogn (Sikker Reppen - finnes og i serie 1)
61 - Gudvangen, Sogn - (Sikker Reppen - Finnes og i serie 1)
Stalheim Hotell - 1902 (Sannsylig - Reppen)
220. Vik fra Havnen, Sogn (Sannsynlig Reppen)
221. Vik imod Fjorden, Sogn (Sannsynlig Reppen)
230. Hönse i Vik, Sogn (Sannsynlig Reppen)
221. Bødalen i Vik, Sogn (Sannsynlig Reppen)
272. Leite fra Näse i Arnafjorden (Sannsynlig Reppen)
250. Fortunsdal i Lyster, Sogn (Sannsynlig Reppen)
261. Mundal i Fjärland, Sogn (Sannsynlig Reppen)
Kaffeselskab i Dr. Engs Have, Sogndal (Sikker Reppen)
Olav Reppen var fødd på garden Reppen i Sogndal i 1886. Han var son av gardbrukar og fotograf Nils Olsen Reppen som starta fotoforretning i Sogndal så tidleg som kring 1890. Olav Reppen vaks opp på Ormalseng, dels på Austlandet. Som attenåring drog han til Amerika og vart verande der omlag tre år. Så kom han heim til Sogndal, gjekk på Helgheim ein vinter, men drog til Bergen for å gå i lære hjå fotograf Otto Talle (opphaveleg frå Luster). Etter tre år i Bergen drog han attende til Sogndal og kjøpte fotoforretninga til Talle der. Forretninga hans låg i Fjørevegen innanfor nye meieriet. Han døydde i 1921, berre 36 år gamal. Olav Reppen var ein mykje brukt portrettfotograf. (2)
*En takk til Jan Talsethagen for bruk av tekst og bilde.
Denne teksten har tidlegare vore publisert i: SO HAN SA, Sogndal Historielag - 2006.
