AABERGE OG ELVEPLEIEN I AURLANDSELVA

Jens Christian Andersen - Aurlandselva, august 2011  -  Foto: sohaukedal

Aurlandselva har høg status blant elvefiskarar i Noreg. Elva er kjend som ei framifrå sjøaure-elv, noko vi finn spor av i skrivne kjelder attende til tidleg på 1800-talet. Vi kjenner til at både Biskop Brun under sin visitas i 1812 og Amtsmann Christie på sine sumarturar i 1846/47, vart traktert med velsmakande aure og laks frå Aurlandselva.

I boka "Sport in Norway . and where to find it", London 1864 av Rev. M. R. Barnard, vert Aurlands-elva omtalt på følgjande måte.

"Aurlands Elv, running into a branch of the fjord east of Nærødal, abounds with salmon of a large size. The water in this river is very irregular, and the fishing is best after a flood. July is the earliest period at which it can be fished. Sea-trout of a very large size are taken here; and late in autumn splendid sport may be had. This river is let on lease."

Engelsk fisker utanfor Vangen Hotell - The sketch 1937.

I Stangfiskeren 1954, Oslo Sportsfiskeres årbok,  konkluderer Julius Ytterborg sin artikkel "I Aurlandselva" slik:

Det er uten tvil som ørretelv Aurlandselva har de beste betingelser til å bli av aller høyeste kvalitet. Det har den vært, en sjøørretelv uten sidestykke, et eldorado for ørretfiskere...

Frå årboka har eg henta eit stykke av Herman Lunde. Dette stykke om elvepleie i Aurlandselva er særs aktuelt den dag i dag, då det for tida foregår eit stort og viktig arbeid bland eldsjeler for å kunne bevare fiskebestanden i elva. Kva er då viktigare enn å høyre på ein gamal elvefiskar sine kunnskapar om elvepleie i Aurlandselva. Sjølv om tidene har endra seg er det noko i at "gamal kunnskap rustar ikkje". Leif Aaberge gjorde eit stort og viktig arbeid for Aurlandselva. 

AURLANDSELVA - LEIF AABERGE OG ELVEPLEIEN

Hvilken sportsfisker kjenner ikke navnet Aurland i forbindelse med laks- og sjøaurefiske? I et gammelt skjøte på gården "Loven" fra 1812, er det tatt atterhald om fiskeretten som er bortleid til Lord Jusi (?). Siden er kontrakten blitt fornyet til etterkommerne av nevnte lord eller hans gode venner helt opp til våre dager. Før i tiden kom lorden med følge i eget lystfartøy, og det var alltid å se utenfor Aurlandsvangen, når laksen søkte seg oppover i elva. Nå er det Mr. Hammond og Mr. Buxton som leier fiskeretten, årvis på Tærum og Ohnstad. Et utenlands leieforhold i hele 141 år.

Men Aurlandselva har også gitt plass for et stort antall norske fiskere, og ikke rent få av Oslo Sportsfiskeres medlemmer har funnet fram til denne elva som så mange fiskere elsker. Elva som på mange måter gir oss sportsfiskere varige og gode minner.

Aurlandselva er bare rundt 4 km lang. Siden omkring 1932 har fiskebestanden øket jevnt. "Vi har ikke kommet lenger i 1932, enn at enkelte tok storlaksen opp med høygaffel, og forsømte å redde tørrhøyet før regnskuren kom", sa en bygdemann til meg for noen år siden. Ulovelig fiske foregikk såvel i vassdraget som i sjøområdet, og mange var med på det den tiden.

Som de fleste vestlandselvene, er også Aurlandselva velsignet med stor stein. Elveeiere har i generasjon etter generasjon ryddet opp elveleiet. Det viser alle de digre murene langs elva, og opplegg av storkulter på lagelige plasser. Utbygging av brygger langs gode fiskeplasser pågår fremdeles. Slit og svette har alt dette arbeidet kostet, og dertil massevis av tid.

Men skulle fiskebestanden virkelig få en opphjelp på lang sikt, måtte en driftig pågangsmann ta fatt. Der skulle skapes nye og varige verdier for vassdraget og bygda. Det som først måtte arbeides med, var selve grunneierne og å få bygdefolket til å forstå, at alt ulovelig fiske måtte det bli slutt med. 

Det ble gått i gang med kunstig klekking i et gammelt kvernhus, og så ble det lagt ut tjenelige settefiskdammer ved et kanalanlegg, som ledet vannet inn og ut i passe mengde, og beskyttet mot flom. 

Det gamle kvernhuset på Tero,  2011   -  Foto: sohaukedal

Det var nye ting i bygda og vakte interesse, og litt etter litt forstod flere og flere i bygda at alle måtte støtte slike tiltak. Men tiltaksmannen, Leif Aaberge, hadde uendelig meget mer på sitt arbeidsprogram, som med tiden skulle gjennomføres. Gamle tilgrodde gyteplasser skulle ryddes, og alle muligheter utnyttes til anlegg av flest mulig naturlige gyteplasser.

Gamle kjente gyteplasser kunne kanskje utvides eller på annen måte utbedres. En riktig storkult av stein lå ulagelig til langt ute i elva. Vinterstid når elva var islagt, kunne steinen kanskje flyttes litt lengre ned og noe nærmere land. Der kunne den gjøre meget god nytte for seg som ankerstein.

Aurlandselva ved Tero 2011 - Foto: sohaukedal

Stubbebryter og masse kraft-tak fikk virkelig flyttet steinen. Når den var lagt på beregnet plass, var det bare å legge to eller tre digre tømmerstokker med rotenden ut på oversiden av ankersteinen. Stokkene ble så lagt på skrå oppover og inn til stranden. Tverrstokker med godt steinbelegg på oversiden, holdt stokkene på plass. Når vannstanden kom opp til normalen igjen, arbeidet elva selv videre på byggverket. Elva fylte opp på oversiden av stokkene. Bak ankersteinen ble en kraftig bakevje som grov og grov. På kort tid var det en ny naturlig gyteplass, og en riktig fin koseplass, både for laks og sjøaure, og det beste av alt også en ønskeplass for en sportfisker. I storstrømstripa rett nedenfor ankersteinen kan du i klart fint vann se laksen. Oftere flere. Beskjedent, litt lengre nede, kan du se storauren. Aure på 6-8 kg står der og venter på en lekker og godt ført tørrflue. 

Aurlandselva mot Tokvam, 2011  -  Foto: sohaukedal

Kan du servere den riktig, så tar den selv i blankt solskinnsvær. Når det ikke er bet i fisken, ta deg riktig god tid. Tenn deg en god snadde, sett deg vel til rette inne på stranda, trekk av deg på bena og overkropp, så sola riktig kan varme deg opp. Der ser du med egne øyne hvorledes fisken stortrives, og du vil selv føle noe virkelig stort, noe som varmer innerst i sjelen. Du er inne i en ny verden, som skaper varig og i sannhet gode minner. Snakk om avkobling. Helt inn på grunna vil du litt etter litt oppdage forskjellige årganger av laks og sjøørretunger, som lynraskt piler av sted. Du kan selv se at disse stortrives på den store koseplassen. 

En slik utbygget naturlig gyteplass skaper nye og meget store verdier, og er en virkelig opphjelp av fiskebestanden, men finnes det noen i dette landet som kan regne ut hvilke verdier en slik plass gir oss oppjagede mennesker, som mer eller mindre sårt trenger til avkobling. I dag roper de sakkyndige om mere plasser i psykiatrien landet rundt. Nervetabeletter blir moderne og anbefales i høye toner. Lær det norske folk å søke seg inn i naturen. Lær å koble av i en velsignet ro, langs elv eller vann. Det gir styrke, og en dyp og sann glede.       

Utbyggings sjefen for min store koseplass har ikke selv så meget tid til å avse, men han stråler i øynene når han forteller hvorledes mine venner og jeg har glemt alt som har med tid å gjøre. Ja, det verste var, at vi glemte å fiske også!

Som formann i det stedlige fiskeristyret, fant Aaberge snart ut, at det skortet på forståelse og samarbeid mellom de forskjellige fiskeristyrer. Det måtte settes i gang med virkelig opplysningsarbeid, om skade man måtte påvise av det ulovelig fiske, og virke for oppbygging av et langt mer effektivt oppsyn. Sjøfiskerne måtte på samme måte som grunneierne, selv få full forståelse av at ethvert ulovelig fiske var til den største skade for dem selv. Det måtte bli et godt samarbeid mellom politiet og fiskeristyrene, slik at oppsynet kunne bli bedre og bedre for hvert år. Sven Sømme´s flykontroll med at kilenotfiskerne overholdt ukefrednings-bestemmelsene, viste tydelig, at også dette årelange arbeid til slutt har båret gode frukter. Det er ingen andre steder i landet vårt, hvor overtredelsen av nevnte fredningsbestemmelser er mindre enn i Sognefjorden. Stedets politimester skal ha all honnør for det han har utført ved såvel utbygging av oppsynet som når det gjelder å slå hardt til ved bøteleggelser og inndraginger.

Årelangt slit, sent og tidlig med store og små skuffelser, har til slutt innvunnet store verdier; ikke bare for Aurlandselva, men og for hele Sognefjordområdet, og fangsten i sjøen har vist bedre og bedre utbytte.

Annonse frå Wangen Hotell, 1943

Sammen med en dyktig og hjertegod hustru har Aaberge også bygget opp et i ordets dypeste betydning virkelig godt hjem. Sønnene Erik og Knut har arvet farens levende interesse for alt som har med opphjelp av fiskebestanden å gjøre. Snakk om dyktige sportsfikere som kan ta hvilken som helst fluestang, og på et blunk lære den å kjenne. Ingen tørr-flue fisker bedre enn de som Knut eller Eirik på et blunk kan lage. På Hardangervidda under reinsdyrjakten kan de begge prestere det utroligste. Ja hvem vet om de ikke kan fly fortere enn den forteste reinsdyrbokken! Den blir som regel feldt, og så skal far se at skuddet satt på rette stedet. Når gutta kommer fra jakten blir det laget fersk dyre-kjøttsuppe, og andre saker som smaker. En velholdt og godt drevet gård; stor frukthage - farm - ganske stor stølsdrift, sagbruk med taubane, alt krever sitt, men far sjølv i stova holder god fart minst 15 timer i døgnet, og siden tar han gjerne en snartur opp på stølen til kona si. Der er ingen problemer med flukt fra landet til byen. Tvert om. Og alle vi som i årenes løp har hatt den hugnad å lære mange fra Aurland å kjenne, vi lengter tilbake som små barn.

Bygda kan vere stolt av elva si i dag. Den gir en årlig direkte innkomst på ca. 30 000,00 pluss det som ellers blir lagt igjen av fiskere og turister. Hvis laksen blir fodelt med 85% for sjøfiske og 15% for elva, skulle Aurlandselva med sine 4 km gi sjøområdet i Sognefjorden rundt 800 000,00 pr. år.

Det er slike menn som Leif Aaberge landet vårt så sårt trenger til alle tider. Ingen har gjort seg mer fortjent til en Kongens fortjenestemedalje, enn foregangsmannen Leif Aaberge.

_________________

I boka, Det Norske Næringsliv, Sogn og Fjordane Fylke, Bergen 1953, står Leif Aaberge oppført med fylgjande verksemd:

AABERGE LEIF

Aurland, Tlf. 16a.

Garden Terum, gr.nr. 14. Br. Nr. 1

Spesialitet er hagebruk og stølsdrift.

Av hagebruket kan nemnast: Gulleple o.fl, Keiserinnepærer o.fl, og

fleire sortar plomme.

Av stølsdrift: Ekte geitost.

Sportsfiske: Ein av landets beste og finaste fiskerettar for laks og

Sjøaure.

Eige utklekkingsapparat for laks og sjøaure. Eigar av Terum mølle.

Den gamle gården på Terum - Foto N. M. Nielsen, Hjorring

Kjelder:

Stangfiskeren 1954 - Oslo Sportsfikeres Årbok.

Sport i Norway, M. R. Barnard, London 1864 

Den Norske Næringsliv, Sogn og Fjordane Fylke, Bergen 1953

Arkiv: sohaukedal